Tirsdag og onsdag var vi paa safari til Lake Manyara (torsdag) og Tarangire National Park. Det var utrolig flott. Saa ekte, levende og spennende. Veldig fascinerende aa vaere midt inne i dyrenes verden og se en liten bit av hvordan livet utspiller seg paa savannen i Afrika. Tirsdag ble vi hentet kl aatte og kjorte i ca tre timer for vi kom til Lake Manyara. Vi kjorte jeep m aapent tak og sto og speidet etter dyr med kameraet og kikkerten godt plassert over skuldrene. Hehe. Fin turistgjeng. Vi hadde i hvert fall ikke Kilimanjaro-Safari-hatt og superturistkakibukser som ca ALLE safarituristene over 30 aar har paa seg;)
Forste dagen var vi altsaa os saa paa dyrene v Lake Manyara. Vi dro hjem til campen vaar som het noe med Twiga (giraff paa swahili), spiste fantastisk mettende og god tanzaniansk middag for vi stupte inn i soveposene vaare og sovna som steiner allerede kl 9 (har faatt oss en ganske spro dognrytme her nede). Neste morgen dro vi til Tarangire og saa enda flere dyr. Goy paa safari!! Foler meg ogsaa utrolig heldig som faar lov til aa faa et lite innblikk i hvordan det staar til m dyrene i Afrika. Og mens jeg sto der m kameraet rundt halsen, speidet etter lover og nynnet paa "dyrene i Afrika"-sangen, kom jeg paa innledningsnummeret til Trond V Torgersen en kveld han var paa Rokken i Volda. Han sang forste del av "Dyrene i Afrika" og kom m den meget treffende kommentaren; "men de har jo ingenting aa gjore!!" Hehe. Endelig fikk jeg se det med egne oyne. Elefantene bare tusler rundt for seg selv eller i en liten flokk m andre elefanter. Tisser (fascinerende mye paa en gang!), spiser litt gress, loker rundt omkring, og spiser litt mer gress. Giraffene tralter rundt paa savannen m de lange halsene sine og ser ut som om de alltid har gaatt glipp av siste nytt - med et uttrykk som sier "Hae?! Hvaforno? Gikk jeg glipp av no?" Utrolig kule dyr - men de har altsaa heller ikke noe som helst aa finne paa. Det er litt mer travelt aa vaere ape. Da maa man ta ansvar og pelle ut lus i pelsen paa vennenen sine. For en gjeng. Goy aa observere dem, ta litt bilder, kjore rundt, se paa landskapet og se paa alt dyrene i afrika IKKE har aa gjore.
Jeg har laget en utrolig fin liste over alle dyrene vi har sett og har tatt fascinerende mye bilder som jeg tenkte aa legge inn her. MEN! jeg har no virusgreier paa usb'en min og faar ikke aapnet noe som helst - saa det kommer en annen vakker dag. Legger inn noen bilder av dyr vi har sett likevel jeg - saa sletter jeg dem til gode for mine egne supre bilder v neste mulighet. Hipp hurra!
Karibu tena tembo!
Thursday, February 28, 2008
Monday, February 25, 2008
Tangiere national park + Lake Manyara
Neste lille eventyr venter oss. Vi har faatt plastra igjen gnagsaarene vaare fra Kili, kommet over stole legger og laar og er klar for neste store opplevelse. I morgen blir vi hentet kl aatte, kjorer ca to timer til vi kommer til lake Manyara. Haaper paa aa se masse goyale dyr, og ta noen finfine bilder. Skal ogsaa vaere godt fornoyd om jeg kommer meg tilbake til Moshi uten aa faa malaria (stedet vi skal campe i morgen heter mosquito river...flott). Etter myggnatta vaar, drar vi videre til Tangere national park, der vi ogsaa satser paa aa se noen goyale dyr. Blir sikkert fint. Reiser hjem til Moshi onsdag kveld. Vi faar en dag i Moshi til aa gjore oss helt ferdig m informasjonsinnhentinga til oppgava vaar - og drar til Rwanda paa fredag. Tight scedule og veldig moro! I dag har vi faatt et intervju med TACAIDS - som jobber m informasjon om HIV/aids i Tanzania - allerede for frokost. Saa vi faar da gjort en del her, selv om mye gaar i 'African time' og 'Hakuna matata'-tempo;)
Simbas!
More to come on thursday!
Simbas!
More to come on thursday!
Saturday, February 23, 2008
5895 moh!!
Vi klarte det! Hipp hurra!
Søndag morgen ble vi hentet av et fint lite harem som skulle ta med oss opp på Afrikas stolthet; Kilimanjaro. Det var en guide, en assistent guide og fjorten bærere (inkludert en kokk og en servitør). Flott. En herlig gjeng vi skulle tilbringe 6 dager sammen med, som skulle bære tinga våre, lage mat til oss og prøve å få oss opp på toppen. Vi begynte å gå i ti-tida søndag morgen, og holdt sammen tusle-rusle tempoet i fem dager. Noen ganger gikk vi så sakte at jeg faktisk er overrasket over at vi kom oss noe sted i det hele tatt. Men vi måtte holde det tempoet om vi skulle venne oss til høyden, og klare å komme til topps. Første dagen løp jeg noen meter foran guiden vår, Rodin, men etter andre dagen holdt jeg meg lydig like bak han. Skikkelig tålmodighetstest å gå så sakte, men skjønte etter hvert hvor viktig det var. Etter hvert som dagene gikk ble lufta tynnere og tynnere – og det ble tyngre og tyngre å gå. De første dagene var det ikke spesielt tungt å gå, men vi merka godt at det var viktig å gå sakte for å venne oss til den tynne lufta.
Rodin, guiden, skravla i vei og vi ble gode venner i løpet av de seks dagene vi var sammen. Midt oppe i all traskinga, spisinga og fjellpraten – fikk vi også tatt et finfint lite intervju m han om HIV/aids og forholdet unge mennesker har til temaet. Så ingen kan si at vi tar oss fri uten å tenke på feltarbeidet vårt. Hehe. Vi har intervjua så mange jenter nå, på den lille isolerte kostskolen Weru Weru, at det var godt å få noen synspunkter fra en noe mer reflektert fyr på 25 år;) Flott.
Vi brukte fire dager på å komme oss opp i drøye 4000 høydemeter. Tredje dagen ble Maren ble svimmel, Elin spøy og hadde vondt i hodet allerede andre dagen – mens jeg merka ingenting til høyden. Nesten skuffende. Hehe. Hadde forberedt meg på det aller verste vettu (som bankende hodepine, kvalme og diare), men merka ingenting. Ikke engang på toppen! Jaja – gikk vel egentlig bra det også. Hadde ikke vært en så fin tur om vi hadde vært sjuke.
Femte dagen gikk vi fra camp’en vår på ca 4200 moh, til Barafuhut som ligger på ca 4600 moh. De aller fleste som kommer dit tar seg en lang pause m middag og noen timer m søvn – før de tar siste etappen opp på Kili kl 00.30 og går hele natta. Det er helt sikkert utrolig fint. Det var fullmåne og stjerneklart hele uka vi var oppe i fjellheimen, og månen fungerer som en veldig sjarmerende og veivisende lyspære – men vi ville heller traske oss opp på toppen i dagslys. Det angrer vi ikke på.
Vi hadde en halvtimes skifte-klær-og-spise-noen-fascinerende-sukkkerholdige-kjeks-pause, før vi begynte på siste etappen ca kl 12 torsdag formiddag. Solen skinte fra klar, blå himmel og alt var bare fantastisk. For en tur! Vi satte i gang tralte-tempoet vårt, og etter fire timer kom vi på toppen. De første tre timene var herlige. Den siste timen var ikke akkurat morsom. Lufta var syltynn, fjellsidene var bratte og hvert skritt vi tok kostet masse energi. Rodin ba oss faktisk om å ikke prate sammen fordi det ville ta for mye av energien vi trengte for å komme oss opp. Hehe. Tror vi så litt slitne ut de siste hundre meterne mot toppen. Men vi kom oss opp! Nydelig. Flinke, spreke Maren nøyde seg med å komme til Stella Peak, mens jeg og Elin også tok den aller siste etappen opp til Uhuru Peak – 5895 moh – sammen m Rodin. En herlig lykkefølelse i hele kroppen når vi endelig kom dit!
Vi hadde en kort photoshot på toppen, og hadde en herlig tur ned igjen. Alle de meterne vi hadde slitt oss oppover fjellsidene i et historisk herlig traltetempo, virket som en evighet siden, og vi hoppet oss nedover i den løse sanden. Vi brukte ca halvannen time ned, og det var som å stå på telemark i løssnø – sett bort i fra at det var sand og ikke snø, og vi ikke hadde ski på beina. Utrolig morsomt. Og ganske slitne da vi endelig kom tilbake til camp’en. Viskelær i lårene og noen tær som var ganske fornøyde m at den tyngste dagen var over. Likevel var det veldig rart at vi faktisk hadde vært på toppen av et av de høyeste fjellene i verden. Plutselig var det over, og vi satt i teltet vårt og drakk juice. Rart…
Vi skulle egentlig bruke 7 dager og 6 netter på fjellturen vår, men siden vi er så utrolig spreke, spretne og gøyale – så brukte vi en dag og en natt mindre. Egentlig skulle vi campe et sted på vei ned, men når hele turen ned fra fjellet tok oss 5 små timer til sammen, så vi ikke helt poenget. Tror ikke beina til meg og Maren vil tilgi oss den turen på en stund. Tærne våre er forkrøpla, rare, opphovnet og irriterte etter timene m løping ned fra fjellet i de teite skoa våre. Ganske vondt selv om vi hadde staver å støtte oss på – men det var en så utrolig fin tur at vi ikke klarte å gi føttene våre all oppmerksomheten. Vi hadde jo brukt ca fire dager på å komme oss opp i ca 4200 høydemeter, og noe som kunne minne om et månelandskap. Nå gikk vi igjennom alle de ulike formene for landskap og vegetasjon i løpet av fem små timer. Utrolig flott. Da vi kom oss ned var det nesten litt trist at den fantastiske fjellturen allerede var over – og vi skulle tilbake til virkeligheten igjen. Veldig rart. Har virkelig hatt en nydelig tur.
Nå er vi tilbake i Moshi, og det virker allerede veldig lenge siden vi var på fjellet. Kan faktisk ikke tro at vi var på toppen for bare to dager siden. Dagene har vært så lange, flotte og innholdsrike. Nå har vi tre dager i Moshi, før vi drar på safari tirsdag og onsdag. Moro.
Noen av de mange bildene som ble tatt på Kili-turen:
Dag 1: Freshe og gøyale i Afrikas jungel. Første dag, og vi er allerede godt i gang m traltetempoet.
Dag 2: Vegetasjonen endres i sakte takt, og vi nyter frisk fjelluft og stillhet.
Dag 3: Popkornlykke i teltet vårt på 3.camp.
Meg og Maren paa 3.camp. Godstemning;)
Fremdeles et stykke unna, men vi naermer oss i hvert fall.
Dag 4: Sakte, men sikkert nærmer vi oss toppen.
Posering sammen m guiden vaar, Rodin.
Dag 5: Endelig på toppen! Afrikas høyeste punkt, 5895 moh. Meg i Pelle (evt Proffen)-jakke og nydelige turistbriller, innleid spesielt for anledningen.
Dag 6: slitne og veldig fornøyde etter en fantastisk uke i fjellet.
Mt Meru i solnedgang
Asante sana!
Søndag morgen ble vi hentet av et fint lite harem som skulle ta med oss opp på Afrikas stolthet; Kilimanjaro. Det var en guide, en assistent guide og fjorten bærere (inkludert en kokk og en servitør). Flott. En herlig gjeng vi skulle tilbringe 6 dager sammen med, som skulle bære tinga våre, lage mat til oss og prøve å få oss opp på toppen. Vi begynte å gå i ti-tida søndag morgen, og holdt sammen tusle-rusle tempoet i fem dager. Noen ganger gikk vi så sakte at jeg faktisk er overrasket over at vi kom oss noe sted i det hele tatt. Men vi måtte holde det tempoet om vi skulle venne oss til høyden, og klare å komme til topps. Første dagen løp jeg noen meter foran guiden vår, Rodin, men etter andre dagen holdt jeg meg lydig like bak han. Skikkelig tålmodighetstest å gå så sakte, men skjønte etter hvert hvor viktig det var. Etter hvert som dagene gikk ble lufta tynnere og tynnere – og det ble tyngre og tyngre å gå. De første dagene var det ikke spesielt tungt å gå, men vi merka godt at det var viktig å gå sakte for å venne oss til den tynne lufta.
Rodin, guiden, skravla i vei og vi ble gode venner i løpet av de seks dagene vi var sammen. Midt oppe i all traskinga, spisinga og fjellpraten – fikk vi også tatt et finfint lite intervju m han om HIV/aids og forholdet unge mennesker har til temaet. Så ingen kan si at vi tar oss fri uten å tenke på feltarbeidet vårt. Hehe. Vi har intervjua så mange jenter nå, på den lille isolerte kostskolen Weru Weru, at det var godt å få noen synspunkter fra en noe mer reflektert fyr på 25 år;) Flott.
Vi brukte fire dager på å komme oss opp i drøye 4000 høydemeter. Tredje dagen ble Maren ble svimmel, Elin spøy og hadde vondt i hodet allerede andre dagen – mens jeg merka ingenting til høyden. Nesten skuffende. Hehe. Hadde forberedt meg på det aller verste vettu (som bankende hodepine, kvalme og diare), men merka ingenting. Ikke engang på toppen! Jaja – gikk vel egentlig bra det også. Hadde ikke vært en så fin tur om vi hadde vært sjuke.
Femte dagen gikk vi fra camp’en vår på ca 4200 moh, til Barafuhut som ligger på ca 4600 moh. De aller fleste som kommer dit tar seg en lang pause m middag og noen timer m søvn – før de tar siste etappen opp på Kili kl 00.30 og går hele natta. Det er helt sikkert utrolig fint. Det var fullmåne og stjerneklart hele uka vi var oppe i fjellheimen, og månen fungerer som en veldig sjarmerende og veivisende lyspære – men vi ville heller traske oss opp på toppen i dagslys. Det angrer vi ikke på.
Vi hadde en halvtimes skifte-klær-og-spise-noen-fascinerende-sukkkerholdige-kjeks-pause, før vi begynte på siste etappen ca kl 12 torsdag formiddag. Solen skinte fra klar, blå himmel og alt var bare fantastisk. For en tur! Vi satte i gang tralte-tempoet vårt, og etter fire timer kom vi på toppen. De første tre timene var herlige. Den siste timen var ikke akkurat morsom. Lufta var syltynn, fjellsidene var bratte og hvert skritt vi tok kostet masse energi. Rodin ba oss faktisk om å ikke prate sammen fordi det ville ta for mye av energien vi trengte for å komme oss opp. Hehe. Tror vi så litt slitne ut de siste hundre meterne mot toppen. Men vi kom oss opp! Nydelig. Flinke, spreke Maren nøyde seg med å komme til Stella Peak, mens jeg og Elin også tok den aller siste etappen opp til Uhuru Peak – 5895 moh – sammen m Rodin. En herlig lykkefølelse i hele kroppen når vi endelig kom dit!
Vi hadde en kort photoshot på toppen, og hadde en herlig tur ned igjen. Alle de meterne vi hadde slitt oss oppover fjellsidene i et historisk herlig traltetempo, virket som en evighet siden, og vi hoppet oss nedover i den løse sanden. Vi brukte ca halvannen time ned, og det var som å stå på telemark i løssnø – sett bort i fra at det var sand og ikke snø, og vi ikke hadde ski på beina. Utrolig morsomt. Og ganske slitne da vi endelig kom tilbake til camp’en. Viskelær i lårene og noen tær som var ganske fornøyde m at den tyngste dagen var over. Likevel var det veldig rart at vi faktisk hadde vært på toppen av et av de høyeste fjellene i verden. Plutselig var det over, og vi satt i teltet vårt og drakk juice. Rart…
Vi skulle egentlig bruke 7 dager og 6 netter på fjellturen vår, men siden vi er så utrolig spreke, spretne og gøyale – så brukte vi en dag og en natt mindre. Egentlig skulle vi campe et sted på vei ned, men når hele turen ned fra fjellet tok oss 5 små timer til sammen, så vi ikke helt poenget. Tror ikke beina til meg og Maren vil tilgi oss den turen på en stund. Tærne våre er forkrøpla, rare, opphovnet og irriterte etter timene m løping ned fra fjellet i de teite skoa våre. Ganske vondt selv om vi hadde staver å støtte oss på – men det var en så utrolig fin tur at vi ikke klarte å gi føttene våre all oppmerksomheten. Vi hadde jo brukt ca fire dager på å komme oss opp i ca 4200 høydemeter, og noe som kunne minne om et månelandskap. Nå gikk vi igjennom alle de ulike formene for landskap og vegetasjon i løpet av fem små timer. Utrolig flott. Da vi kom oss ned var det nesten litt trist at den fantastiske fjellturen allerede var over – og vi skulle tilbake til virkeligheten igjen. Veldig rart. Har virkelig hatt en nydelig tur.
Nå er vi tilbake i Moshi, og det virker allerede veldig lenge siden vi var på fjellet. Kan faktisk ikke tro at vi var på toppen for bare to dager siden. Dagene har vært så lange, flotte og innholdsrike. Nå har vi tre dager i Moshi, før vi drar på safari tirsdag og onsdag. Moro.
Noen av de mange bildene som ble tatt på Kili-turen:
Dag 1: Freshe og gøyale i Afrikas jungel. Første dag, og vi er allerede godt i gang m traltetempoet.
Dag 2: Vegetasjonen endres i sakte takt, og vi nyter frisk fjelluft og stillhet.
Dag 3: Popkornlykke i teltet vårt på 3.camp.
Meg og Maren paa 3.camp. Godstemning;)
Fremdeles et stykke unna, men vi naermer oss i hvert fall.
Dag 4: Sakte, men sikkert nærmer vi oss toppen.
Posering sammen m guiden vaar, Rodin.
Dag 5: Endelig på toppen! Afrikas høyeste punkt, 5895 moh. Meg i Pelle (evt Proffen)-jakke og nydelige turistbriller, innleid spesielt for anledningen.
Dag 6: slitne og veldig fornøyde etter en fantastisk uke i fjellet.
Mt Meru i solnedgang
Asante sana!
Saturday, February 16, 2008
Kili coming up!
I morgen tidlig blir vi hentet klokken aatte, og etter et par timer starter vi tuslinga opp Kilimanjaro. Gleder meg utrolig mye! Goy med en skikkelig fjelltur og skikkelig goy med en ordentlig utfordring. Ser ikke for meg at det blir en enkel tur - i hvert fall ikke de siste dagene mot toppen. Men om alle krysser fingrene for oss, saa skal det ordne seg. Blir et fint lite eventyr i alt det vi allerede opplever her i spennende Tanzania. Vi har faatt gode tips om aa gaa rolig hele veien og drikke fire-fem liter vann og dagen. Det er jo utfordring nok i seg selv for meg. Elin har lovet tyrkisk pepper til tunge stunder, og Maren har lovet aa fortelle nattahistorier i teltet om kvelden - saa det blir nok fint. Hehe.
Vi har nettopp sagt hadet til vaar kjaere laerer som har vaert sammen m oss her i Moshi et par dager. Hadde en morsom dag paa et utested som heter Galcier, sammen m en del andre nordmenn. Det var kiliol, fascinerende live music og herlig hakuna matata stemning. Forste og eneste kvelden vi tar oss fri fra skolearbeid siden vi kom til Tanzania faktisk, saa det foltes ganske bra. Vi begynner aa naerme oss slutten paa informasjonsinhentinga til feltarbeidet vaart, og starter snart paa det omfattende arbeidet med aa renskrive notater og faa laget alt til en finfin oppgave. Men det tar vi etter Kili. Hipp hurra! Naa gjenstaar det bare aa pakke ned alle sommerklaerne for en stund og finne fram alt ullundertoyet, fjellskoa, dunjakka, vottene og luene vi har drassa m oss hit - gjore oss klare til en finfin utfordring som kan by paa baade slit, moro, god mat, diare, regn og nydelig utsikt. Gleder meg!
Vi gaar forresten opp Machame route, for de aller mest interesserte;) sju dager og seks netter. Tilbake i Moshi paa lordag en gang.
Asante sana
squash banana!
Friday, February 15, 2008
Fotoglimt fra Moshi
Det fine huset vaart. Karibu!!
Sukkerrorspising paa veien hjem. Veldig godt, og veldig sott;)
Vi spiser passion fruit. Vi kjopte en hel botte m passion fruits paa tirsdag, og jeg, Elin og Jemimah presterte aa spise opp alle i lopet av en halvtime. Spiste sikkert femti hver. Hehe. Nytt kapplop i dag. Om aa gjore aa spise flest;)
Mzungu loungen vaar paa Coffee House. Gruppa mi + de to jentene som har hostellet for kvinner blant annet.
Busstoppen (dalla dalla stoppen) vaar like v skolen. Her moter man opp, stapper inn alle tinga som skal med (bananer, avocado, mango, geiter, griser etc), folk og kjorer til byen naar dalla dallen er smekkfull - etter aa ha jobba en god stund med aa faa igjen den skrale dora. Morsomt;)
Frokosten min. Nydelig du. Weetabix blanda m vann og litt banan. Blir veldig lite kresen naar hovedmaalet er aa faa i seg litt fiber, og ikke bare de vanlige svampene (hvitt brod).
Paa vei hjem fra byen. Vi har kjopt vann, og Maren og Jemimah prover aa smelte i ett m omgivelsene ved aa balansere ting paa hodet. Funka fint det... i ca tre sekunder:)
Fra en undersokelse gjort av Kiwakukki Aids Information Centre. Sier litt om informasjonsbehovet i detta landet
Et helt vanlig bustehue paa vei til frisoren for aa ordne sveisen
Hipp hurra jeg har blitt afrikaner!
Glimt fra den lille flettesjappa. Maren sitter paa gulvet og blir fletta, mens Elin viser fram rumpa si til speilet og jeg knipser.
Karibu!
Sukkerrorspising paa veien hjem. Veldig godt, og veldig sott;)
Vi spiser passion fruit. Vi kjopte en hel botte m passion fruits paa tirsdag, og jeg, Elin og Jemimah presterte aa spise opp alle i lopet av en halvtime. Spiste sikkert femti hver. Hehe. Nytt kapplop i dag. Om aa gjore aa spise flest;)
Mzungu loungen vaar paa Coffee House. Gruppa mi + de to jentene som har hostellet for kvinner blant annet.
Busstoppen (dalla dalla stoppen) vaar like v skolen. Her moter man opp, stapper inn alle tinga som skal med (bananer, avocado, mango, geiter, griser etc), folk og kjorer til byen naar dalla dallen er smekkfull - etter aa ha jobba en god stund med aa faa igjen den skrale dora. Morsomt;)
Frokosten min. Nydelig du. Weetabix blanda m vann og litt banan. Blir veldig lite kresen naar hovedmaalet er aa faa i seg litt fiber, og ikke bare de vanlige svampene (hvitt brod).
Paa vei hjem fra byen. Vi har kjopt vann, og Maren og Jemimah prover aa smelte i ett m omgivelsene ved aa balansere ting paa hodet. Funka fint det... i ca tre sekunder:)
Fra en undersokelse gjort av Kiwakukki Aids Information Centre. Sier litt om informasjonsbehovet i detta landet
Et helt vanlig bustehue paa vei til frisoren for aa ordne sveisen
Hipp hurra jeg har blitt afrikaner!
Glimt fra den lille flettesjappa. Maren sitter paa gulvet og blir fletta, mens Elin viser fram rumpa si til speilet og jeg knipser.
Karibu!
Siste uka m feltarbeid i nydelige Moshi
De siste dagene har vi virkelig stått på med skolejobbing. Vi har egentlig stått på hver eneste dag siden vi kom til Tanzania, så nå fortjener vi faktisk litt av den ferien vi har foran oss;) På mandag var vi på Kiwakukki Aids Information Centre i byen. Det er morsomt å bare observere og få være med på ting som skjer i dette landet, for alt er så veldig, veldig annerledes i fra alt hjemme – og det er utrolig vanskelig, om ikke helt umulig, å klare å forklare alt sammen. Vi fikk være m på morgenmøtet, ble presentert for gjengen, fikk være m på noen sanger og noen bønnevers (latet som i hvert fall), og fikk med oss den delen av morgenmotet som ikke foregikk paa swahili;) Der overhørte vi blant annet en diskusjon om at de kanskje skal skulle slutte å dele ut kondomer til unge mennesker. Noen mener at ved aa dele ut kondomer blir unge mennesker bare enda mer trigget til å ha sex - og HIV/aids vil bare fortsette aa spres... Det var også en som nevnte at man ikke skal informere unge mennesker om kondombruk i det hele tatt, fordi de da ville få feil tanker i hodet - og heller snakke m dem om aa holde seg unna sex, og aa vaere faithful. Veldig mange rare tanker om dette, men så var det ogsaa en god mix mellom gamle og unge mennesker som var der;) Etter morgenmote hadde vi vi fire timer rundt på Kiwakukki og intervjuet masse folk m relevans for oppgava vår. Veldig bra.
Ellers gikk mandagen til å ordne tusen forskjellige ting i byen (med Kili, safari, betaling, intervjuer etc). Var veldig, veldig glade da vi kom hjem og fikk middag av Moosa, Happiness og Adeleide – tre av de jentene vi har vært mest sammen m. Så søte de er.
Tirsdag tok vi en smekk full dalla dalla til byen og hadde møte m White Orange Youth Organization. En liten organisasjon som ble startet av en liten gjeng unge mennesker for 10 år siden, og som jobber med informasjon av HIV/aids til unge mennesker. De hadde et koselig lite kontor med fem ansatte, der to av dem var frivillige. Vi hadde intervju en drøy time, og var veldig fornøyde med et godt intervju. Vi takket for oss og ga dem en finfin kalender fra Norge som takk for tiden deres (hehe, litt flaut – men det så faktisk ut som om han ble glad for den tacky kalenderen m troll og fjorder fra Norge). Det er så utrolig givende å snakke m folk som virkelig bryr seg om jobben sin, og som faktisk også dedikerer hele livet sitt til en sak de virkelig tror på og ønsker å kjempe for. Temaet HIV/aids er jo også helt utrolig stort her nede, og uansett hvilke deler av systemet man kommer borti her i Tanzania, så får man også noe å gjøre m HIV/aids. Alt handler om det på en måte, og da kanskje spesielt forholdet mellom kvinner og menn (gender issues), fattigdom, arbeidsløshet, utdanning osv.
Maktforholdet mellom kvinner og menn er spesielt interessant. Fra flere hold har vi faatt vite at drøye 50 prosent av alle unge jenter og kvinner i Tanzania er blitt voldtatt! Greia er at de ikke har samme begrepet for sex vs voldtekt som vi har i Norge. Det er jo voldtekt om den ene parten ikke vil ha sex, men slik tenker ikke folk her. Om mannen vil ha sex uten at kona vil, saa vil mannen voldta sein egen kone uten noe saerlig samtykke fra henne - og kanskje kveld etter kveld. Det er ogsaa en uskreven regel om at dersom mannen har gjort sin kone noe (som aa slaa henne, voldta henne grovt eller lignende), saa kan kona nekte aa ha sex i to dager, men maa foye seg etter mannens onsker den tredje kvelden. Kvinnene har saa lite makt i forhold til sin mann - som utnytter dette paa det groveste - at det er helt kvalmt.
Tirsdag møtte noen norske sykepleierstudenter + en fysioterapistudent på Coffee house (kafeen vi og alle andre hvite i denne byen henger på, og som vi helst kaller Mzungu lounge). Moro det. Og siden vi ikke tenker i andre baner enn temaet HIV/aids om dagen, kom vi inn på temaet m dem også. De norske gutta fortalte at de skal skrive oppgave som kommer inn på gutters holdning til prevensjon og lignende i Tanzania. Veldig interessant. Det er jo så mye myter og historier om kondombruk, og folk tror faktisk ikke noe på at det funker. Noen tror også at europeerne legger HIV oppi kondomer, og at den derfor ikke kan brukes før den går ut på dato. Make sense...
Onsdag motte vi Evelinn, paa Coffee House. Evelinn dro ned hit i host, etter endt sosionomutdanning, for aa starte et senter for voldtekstofre og de som er blitt utsatt for sekuelle overgrep. Sammen m to andre unge jenter driver hun ogsaa et herberge som kvinner kan komme til om situasjonen i hjemmet blir for ille. I hjemmet har mannen ”rett” til å slå og voldta sin kone, eller i hvert fall i en slik grad at myndighetene ikke gidder å bry seg. Jentene bruker all sin tid og alle sine sparepenger på dette. Godt er det også at det finnes mange som dem her i Tanzania. På voldtektssenteret kommer det stort sett jenter mellom 3 og 20 år, og ofte med saker som er virkelig ille. En jente var blitt voldtatt en hel natt, og fikk 200 shilling i betaling (1 krone!). De litt eldre kvinnene kommer ikke til slike sentre fordi voldtekten som skjer innenfor ekteskapene skal det ikke snakkes høyt om og kvinnene bør helst holde kjeft. Det sies jo, som sagt, at drøyt 50 prosent av jentene og kvinnene i Tanzania er voldtatt. Det er ogsaa innenfor ekteskapene at den storste andelen av HIV-smitte foregaar (over 50 prosent), fordi mennene er utro naar de er ute paa reise, og kommer hjem og smitter sin kone. Det sier litt om mannfolka og maktforholdet mellom kvinner og menn i dette landet... For en gjeng.
Etter intervjuene dro jeg hjemover, og til et lite skur av et hus paa Mailesita - like ved der vi bor. Der fikk jeg fletta haaret mitt. Hoho. Moro det. Jeg fikk like sveisen fin sveis som Jemimah, og det tok ikke mer enn 5, 5 time! Hurra. Det tordnet og regna mye av tiden jeg satt der, saa det var en saann herlig Bergensstemning. Hehe. Det ble ikke saa mye prating mellom med norsk-snakkende og flettedame swahili-snakkende, saa det ble litt mer livlig i det lille skuret da Jemimah kom og holdt oss m selskap de siste timene. Jemimah snakker flytende swahili (i tillegg til norsk, fransk, engelsk og to andre afrikanske spraak). Maren fikk samme sveisen i gaar, og Elin sitter og blir flettet i skrivende stund. Saa naa er alle i gruppa fletta, mens Jemimah trolig er den eneste som ser skikkelig bra ut med det. Hehe. Vi fletta det egentlig fordi det er veldig praktisk naar vi skal gaa en uke paa Kili uten saerlig mange dusjfasiliteter, men det er ogsaa veldig digg aa ikke stresse m haaret - saa mulig jeg beholder det saann litt til. Flott.
I går fikk vi læreren vår, Hanne, på besøk – så nå gjelder det å oppføre seg;)Vi spiste indisk mat paa en italiensk restaurant i byen, snakka enda mer om HIV/aids, imponerte Hanne m alt vi har gjort de siste ukene, alle vi har snakket med, og alt vi har funnet ut av. Vi dro hjem til vaar ringe bolig paa Weru Weru, der Hanne skal bo sammem m oss i to dager. I dag skal vi faa gjort de siste intervjuene, komme i gang m skriveprosessen, ha en liten avslutningsfest for jentene (de vi har vaert mest sammen med), og dra til byen sammen m en gjeng andre nordmenn vi har truffet her nede. Moro. Vi trenger aa slaa ut haaret naa! Blitt mye skolejobbing og serios lesing av pensum;)
Asante sana (tusen takk) for oppmerksomheten!
Har hort rykter om noen ivrige blogglesere hjemme i Norge forresten, og da spesielt Jorunn. Hehe. Veldig bra. Godt aa vite;) Hils Oscar!
Ellers gikk mandagen til å ordne tusen forskjellige ting i byen (med Kili, safari, betaling, intervjuer etc). Var veldig, veldig glade da vi kom hjem og fikk middag av Moosa, Happiness og Adeleide – tre av de jentene vi har vært mest sammen m. Så søte de er.
Tirsdag tok vi en smekk full dalla dalla til byen og hadde møte m White Orange Youth Organization. En liten organisasjon som ble startet av en liten gjeng unge mennesker for 10 år siden, og som jobber med informasjon av HIV/aids til unge mennesker. De hadde et koselig lite kontor med fem ansatte, der to av dem var frivillige. Vi hadde intervju en drøy time, og var veldig fornøyde med et godt intervju. Vi takket for oss og ga dem en finfin kalender fra Norge som takk for tiden deres (hehe, litt flaut – men det så faktisk ut som om han ble glad for den tacky kalenderen m troll og fjorder fra Norge). Det er så utrolig givende å snakke m folk som virkelig bryr seg om jobben sin, og som faktisk også dedikerer hele livet sitt til en sak de virkelig tror på og ønsker å kjempe for. Temaet HIV/aids er jo også helt utrolig stort her nede, og uansett hvilke deler av systemet man kommer borti her i Tanzania, så får man også noe å gjøre m HIV/aids. Alt handler om det på en måte, og da kanskje spesielt forholdet mellom kvinner og menn (gender issues), fattigdom, arbeidsløshet, utdanning osv.
Maktforholdet mellom kvinner og menn er spesielt interessant. Fra flere hold har vi faatt vite at drøye 50 prosent av alle unge jenter og kvinner i Tanzania er blitt voldtatt! Greia er at de ikke har samme begrepet for sex vs voldtekt som vi har i Norge. Det er jo voldtekt om den ene parten ikke vil ha sex, men slik tenker ikke folk her. Om mannen vil ha sex uten at kona vil, saa vil mannen voldta sein egen kone uten noe saerlig samtykke fra henne - og kanskje kveld etter kveld. Det er ogsaa en uskreven regel om at dersom mannen har gjort sin kone noe (som aa slaa henne, voldta henne grovt eller lignende), saa kan kona nekte aa ha sex i to dager, men maa foye seg etter mannens onsker den tredje kvelden. Kvinnene har saa lite makt i forhold til sin mann - som utnytter dette paa det groveste - at det er helt kvalmt.
Tirsdag møtte noen norske sykepleierstudenter + en fysioterapistudent på Coffee house (kafeen vi og alle andre hvite i denne byen henger på, og som vi helst kaller Mzungu lounge). Moro det. Og siden vi ikke tenker i andre baner enn temaet HIV/aids om dagen, kom vi inn på temaet m dem også. De norske gutta fortalte at de skal skrive oppgave som kommer inn på gutters holdning til prevensjon og lignende i Tanzania. Veldig interessant. Det er jo så mye myter og historier om kondombruk, og folk tror faktisk ikke noe på at det funker. Noen tror også at europeerne legger HIV oppi kondomer, og at den derfor ikke kan brukes før den går ut på dato. Make sense...
Onsdag motte vi Evelinn, paa Coffee House. Evelinn dro ned hit i host, etter endt sosionomutdanning, for aa starte et senter for voldtekstofre og de som er blitt utsatt for sekuelle overgrep. Sammen m to andre unge jenter driver hun ogsaa et herberge som kvinner kan komme til om situasjonen i hjemmet blir for ille. I hjemmet har mannen ”rett” til å slå og voldta sin kone, eller i hvert fall i en slik grad at myndighetene ikke gidder å bry seg. Jentene bruker all sin tid og alle sine sparepenger på dette. Godt er det også at det finnes mange som dem her i Tanzania. På voldtektssenteret kommer det stort sett jenter mellom 3 og 20 år, og ofte med saker som er virkelig ille. En jente var blitt voldtatt en hel natt, og fikk 200 shilling i betaling (1 krone!). De litt eldre kvinnene kommer ikke til slike sentre fordi voldtekten som skjer innenfor ekteskapene skal det ikke snakkes høyt om og kvinnene bør helst holde kjeft. Det sies jo, som sagt, at drøyt 50 prosent av jentene og kvinnene i Tanzania er voldtatt. Det er ogsaa innenfor ekteskapene at den storste andelen av HIV-smitte foregaar (over 50 prosent), fordi mennene er utro naar de er ute paa reise, og kommer hjem og smitter sin kone. Det sier litt om mannfolka og maktforholdet mellom kvinner og menn i dette landet... For en gjeng.
Etter intervjuene dro jeg hjemover, og til et lite skur av et hus paa Mailesita - like ved der vi bor. Der fikk jeg fletta haaret mitt. Hoho. Moro det. Jeg fikk like sveisen fin sveis som Jemimah, og det tok ikke mer enn 5, 5 time! Hurra. Det tordnet og regna mye av tiden jeg satt der, saa det var en saann herlig Bergensstemning. Hehe. Det ble ikke saa mye prating mellom med norsk-snakkende og flettedame swahili-snakkende, saa det ble litt mer livlig i det lille skuret da Jemimah kom og holdt oss m selskap de siste timene. Jemimah snakker flytende swahili (i tillegg til norsk, fransk, engelsk og to andre afrikanske spraak). Maren fikk samme sveisen i gaar, og Elin sitter og blir flettet i skrivende stund. Saa naa er alle i gruppa fletta, mens Jemimah trolig er den eneste som ser skikkelig bra ut med det. Hehe. Vi fletta det egentlig fordi det er veldig praktisk naar vi skal gaa en uke paa Kili uten saerlig mange dusjfasiliteter, men det er ogsaa veldig digg aa ikke stresse m haaret - saa mulig jeg beholder det saann litt til. Flott.
I går fikk vi læreren vår, Hanne, på besøk – så nå gjelder det å oppføre seg;)Vi spiste indisk mat paa en italiensk restaurant i byen, snakka enda mer om HIV/aids, imponerte Hanne m alt vi har gjort de siste ukene, alle vi har snakket med, og alt vi har funnet ut av. Vi dro hjem til vaar ringe bolig paa Weru Weru, der Hanne skal bo sammem m oss i to dager. I dag skal vi faa gjort de siste intervjuene, komme i gang m skriveprosessen, ha en liten avslutningsfest for jentene (de vi har vaert mest sammen med), og dra til byen sammen m en gjeng andre nordmenn vi har truffet her nede. Moro. Vi trenger aa slaa ut haaret naa! Blitt mye skolejobbing og serios lesing av pensum;)
Asante sana (tusen takk) for oppmerksomheten!
Har hort rykter om noen ivrige blogglesere hjemme i Norge forresten, og da spesielt Jorunn. Hehe. Veldig bra. Godt aa vite;) Hils Oscar!
Monday, February 11, 2008
Ambassaden min!
Jeg har bare vaert i Moshi en liten uke, men har allerede faatt min egen ambassade. Saa greit! Jeg bare stikker innom der naar jeg trenger hjelp, litt massasje eller bare foler for aa slenge meg ned i en sofa og lese bok. Det er ogsaa veldig praktisk aa ha en butikk rett v siden av, der de selger alt det jeg liker best i hele verden.
Asante sana
squash banana!!
Asante sana
squash banana!!
Feltarbeid og hashwalk i Moshi
Eksamenslesestemning paa skolen
Naa har vi vaert i Moshi og Weru Weru nesten en uke, og har det fremdeles utrolig fint. Det er så koselig å stå opp på Weru Weru: til hanen som galer, sola som flørter litt med oss gjennom gardinene, og en utrolig mye bedre temperatur enn i Dar Es Salaam. Lufta er tørr, selv om det er varmt ute. Utrolig herlig. Akkurat som en varm og god norsk sommerdag.
Har starta noen dager på Weru Weru m en joggetur. Må begynne i sju-åtte tida om det ikke skal bli for varmt. Veldig deilig å røre litt på kroppen innimellom skolearbeid, møter, foredrag, trøkking, spising og rusling rundt i byen. Vi må jo også få opp kondisen til vi skal bestige Afrikas stolthet. Hoho. Ikke så mange som er vant til svette, joggende, hvite mennesker på disse veiene, og vi får ganske mye oppmerksomhet – men ikke mer enn at det er morsomt. Noen som bare ser rart på oss, noen som løper sammen m oss noen meter og noen som roper ”Jambo!”, ”Mambo!” eller ”Karibu!” – og vi svarer så godt vi kan med det spinkle swahilispråket vi har innabords etter halvannen uke. Flott. Alle er så smilende og hyggelige her – og stemninga er så veldig annerledes enn å tusle rundt i gatene hjemme i Oslo. Herlig.
Andre dagen vi var på Weru Weru skulle vi bli vist rundt på skolen, men det ble til at vi heller ble vist frem til hele skolen. Flott. Først kom vi inn på lærerrommet der lærene satt i en avlang ring med hver sin kopp te eller kaffe i hånda, og rektor mama San Baya satt i ene enden. San Baya med den staselige sveisen (se for deg den fineste og mest oppstasa sveisen du har sett på en afrikaner, og doble det opp ti-tjue ganger, så har du mama San Baya i et nøtteskall) og de fine klærne sine, satt i ene enden av den avlange ringen av godt oppdratte lærere. Hun fortalte kort om oss og hva vi gjør her på skolen. Så ble alt enda mer høytidelig. Lærerne reiste seg opp en etter en, sa hva de het og hvilke fag de underviste i. Etterpå reiste vi oss opp og presenterte oss, hva vi har studert videre, hvorfor vi synes utviklingsstudier er superspennende, at vi vil redde verden osv. Etterpå tok den ene læreren oss m på en runde rundt hele skolen. Vi gikk inn i alle klasserommene der det satt elever og hadde undervisning eller leste til eksamen. Vi presenterte oss etter tur; navn og utdannelse, hvorfor vi er her, og at vi var glad for å være her osv. Vi var innom 15-20 klasserom, og hadde samme prosedyren i alle rommene. Moro. Alle reiser seg når vi kommer inn, klapper etter hver av oss har fortalt kort om oss selv og ler høyt i det vi går ut og lukker døren igjen bak oss. Veldig rart alt sammen, men gøy også.
Intervjuer paa gang. Her er to av jentene vi har vaert mest sammen m. Veldig sote.
Fra intervjurundene paa sondag
Ellers har vi kommet godt i gang m feltarbeidet vårt, og er midt inne i en intensiv uke med intervjuer. Gøy det. Vi spiser mye rar og god Tanzaniansk mat, frukt i lassevis (mango, avocado og bananer til den store gullmedaljen), drikker mye vann, nyter varmen og alt vi får oppleve her. I helgen har vi gjort ferdig intervjuene med jentene, laget pizza til dem, sett på historisk dårlig – men også fantastisk fascinerende – tv-serier sammen m dem og vært et par ganger i sentrum. Lørdag fikk vi endelig bestilt turen opp Kilimanjaro + safari, så søndag om en liten uke er det bare å krysse fingrene for oss. Hoho. Gleder meg helt utrolig mye til det. Tror det skal bli en skikkelig bra utfordring. Ser for oss både høyesyke, kvalme, hodepine, diaré osv, osv – men opp på toppen av fjellet skal vi i hvert fall. Hipp hurra.
I går gikk vi på tur. Ut på tur aldri sur. Hash-walking. Det vil si tur der noen har gått ruta før, lagt ut små hauger m mel som kjennemerker på veien. Kommer man til et kryss må man dele seg opp og lete etter neste melhaug inn en av veiene. Det var ikke så vanskelig siden noen løp i forveien og laget piler til oss som gikk. Nydelig og grønt Tanzaniansk landskap, og en morsom tur – der jeg fikk en finfin farge på beina etter alt det rødbrune støvet på veien og stiene. Tok en lang og deilig dusj (i den iskalde dusjen med de tre vannstrålene) da jeg kom hjem for å få av det ytterste laget med støv. Nydelig.
Barn paa Hashwalk'en
Meg og barna paa tur;)
Mine deilige, skitne bein etter halvannen times gaaing i rodbrun sand
Flott. Takk for oppmerksomheten!
Saturday, February 9, 2008
Litt flere bilder
Jemimah, meg og Elin paa bananshopping
Jemimah paa skolen vi bor paa:
Det lille glimtet vi fikk av Dubai:
Jemimah paa skolen vi bor paa:
Det lille glimtet vi fikk av Dubai:
Friday, February 8, 2008
Endelig noen bilder
Sote, glade barn i slummen i Dar
Sot jente i slummen i Dar.
Det fine rotete rommet vaart i Dar.
Den fine senga mi i Dar Es Salaam. Hard!
En skoleklasse i Dar Es Salaam
Dame i slummen i Dar Es Salaam
En glad liten gutt i slummen i Dar Es Salaam
Charlies angels i nydelig positur paa stranda, en oy utenfor Dar Es Salaam
Masaidoskilt. hehe. humor.
Ogalimiddag. Spiser m hendene. Moro mat.
Huset vaart paa Weru Weru secondary school
Carina og vennene hennes paa skoleveien sin
Optimistiske jenter i fin positur v fjellet de har tenkt til aa bestige - africa's pride!
Alle vi fire feltarbeidende jenter i dalla-dalla paa vei til byen!
Hipp hurra
Mer bilder en annen dag. Internetten er historisk treeeig!
Subscribe to:
Posts (Atom)