Siste skoledag

Hipp hurra og dans en dans for siste skoledag! Da jeg gikk på barneskolen og ungdomsskolen var siste skoledag forbundet med starten på en vidunderlig og evig lang sommerferie. I år er siste skoledag heller starten på fem-seks uker med intens skolejobbing. Det er nå det virkelig gjelder. Jeg har kommet igang med biokjemieksamen (som gikk bra) og har 10 eksamener igjen. Det gjelder bare å holde pusten og komme seg gjennom det. I dag skal jeg innlede sommeren med herlig familiefest, før jeg gjør meg klar til to eksamener neste uke. Hold pusten og hold ut!

19 uker og nydelig

I dag var vi på ultralyd. Det var en helt utrolig opplevelse. Fantastisk, og ganske ubeskrivelig. Plutselig var det lille barnet foran oss på en skjerm. Det krøllet seg sammen, snudde seg rundt, strakk litt på seg og så ut til å ha det særdeles behagelig.

Vi fikk med oss noen bilder. Damen med geleen og alle de fancy instrumentene mente bildene ikke ble så tydelige. Vi synes bildene er verdens vakreste. Vi satte oss på en kafé i byen. Med hendene rundt hver vår store kaffekopp studerte vi bildene som lå mellom oss.

Kroppen min gnistrer av glede! Inni meg ligger det en liten, aktiv krabat som ser ut til å storkose seg. Det er sjelden jeg er så målløs som nå.

Vår = eksamen

Det er nesten så jeg ikke kan huske en vår uten eksamen. Det hører liksom med. Men aldri før har jeg gruet meg så veldig til eksamensperioden. I år skal jeg ha ikke mindre enn 11 eksamener, og det er jo til å bli sliten av bare ved tanken. I morgen skal jeg ha vårens første eksamen. Biokjemi. I januar lovet læreren oss at det ville bli den letteste eksamen vi noen gang kommer til å ta. Jeg tror han må ha vært rusa på noe da han sa det, for jeg syns ikke akkurat det er så innmari lett. Har pugga meg gjennom sitronsyresyklusen, glukolysen, fettsyreoksidasjonen, fotosyntesen, DNA-replikasjonen, Calvinsyklusen og alt som hører med til hvert av temaene - og håper håper håper at det vil holde til en god karakter.

Det er så innmari fint ute, sola skinner og sommeren har en tendens til å snike seg innpå våren enkelte dager. Det er fantastisk. Men jeg har altså ikke mulighet til å legge meg ned i gresset og nyte sola. Ikke helt enda i hvert fall. Om fem-seks uker skal jeg legge meg ned i det grønneste gresset jeg finner, ha konstant tilgang på tiere i lomma så jeg alltid har mulighet til å kjøpe is - og jeg skal bare nyte evnen til å ikke tenke på noe som helst. Kanskje jeg også kan finne fram en god bok som jeg kan lese uten å bruke utgulingstusj. Åh, det høres deilig ut, og jeg gleder meg så innmari mye.

Når eksamensperioden er over har nok magen min vokst seg enda større, og jeg skal bare strutte stolt rundt omkring. Herlig, herlig. Men nå - litt mer pugging på fotosyntese og DNA-replikasjon før jeg tar kvelden.