Sofie

De siste ukene har jeg hatt mange rare drømmer om dette lille barnet som vokser inni meg - og da spesielt om når det kommer ut. Det er alt fra drømmer om en svær og ufordragelig unge som vi ikke klarer å bli glad i - til at ungen er så liten og stiv som en barbiedukke og vi ikke klarer å finne den igjen i vogna. Sånne drømmer er visstnok helt normalt, og jeg er ikke spesielt redd for at vi skal få et monster til barn.

I morges var det likevel herlig å våkne. Jeg drømte at vi hadde fått verdens vakreste datter med store øyne, lurt smil og med fire-fem fregner på nesa. Hun het Sofie allerede før hun var født, og hun var rake motsetningen til alle andre rare drømmer jeg har hatt. Likevel klarte jeg å glemme henne igjen hjemme da vi skulle på seksukerskontroll... Fint det;)

De siste tre-fire har det vært mye lesing, pugging og eksamensprestering på meg. Ikke så morsomt, men det har jo gått bra så lang - og det er faktisk ikke så lenge til jeg er i mål. Jeg er mye trøtt, så når jeg først sover så sover jeg tungt - og det har Christer fått merke godt. Han har ofte lagt seg en time eller to etter meg, og da har jeg fått plutselige latteranfall og skravler i vei med meg selv. Sikkert herlig underholdning;) I natt klarte jeg faktisk å våkne av min egen skravling, og syns det var kjempeflaut - mens Christer syns det var hysterisk morsomt. Hehe. Får håpe jeg roer meg litt ned når eksamenene er over.

Okei, nok om mine nattlige opplevelser. Nå er det biologipugging neste. Sitronsyresyklus, calvinsyklus, glykolyse, fotosyntese, elektron- transportkjeden i den aerobe celleåndingen og genetikk skal pugges så godt at jeg sikrer femmern på biologieksamen på torsdag;)

Jeg vokser!

Nå har den lille kroppen ligget inni meg i 4,5 måned og utviklet alle slags organer og funksjoner som er greit å ha for å overleve her ute i store verden, og nå har den plutselig begynt å vokse. Okei, det var ikke akkurat noe som skjedde over natta - men den vokser fort nå. Endelig kan folk med sikkerhet gjette seg fram til at jeg er gravid, i stedet for å bare undre seg over om jeg har lagt på meg mye siden sist. Med tettsittende genser, er det en liten mage som buler stolt fram - og jeg elsker det!

Det er vår, jeg er halvveis i mitt umenneskelige eksamenskjør (bare fem igjen!) og jeg digger den lille magen min som vokser litt for hver dag. Hipp hurra for et fint liv;)