Våren har kommet og vi venter på alt som skal spire og gro. Snart er skogene grønne og barna sykler i gatene. Det er på tide å finne fram kortbuksene og de lette skoene. Langt inne i skogen finnes det kanskje et lite vann der det er mulig å ta en forfriskende dukkert, og man kan ligge strak på svaberget hele dagen uten at man trenger å tenke på når bussen går.
Alt kommer til å bli så annerledes. Hverdagen endres og vi må endre retningssans. Likevel har jeg en herlig magefølelse av at alt er som det skal være. Det er ingenting som virker mer riktig akkurat nå.
