Pakkekaos

Nå er det bare tre små dager til jeg skal ut i store verden igjen. Denne gang går turen til Tanzania,og vi skal gjøre feltstudiei forbindelse med studiet mitt ved Høyskolen i Oslo. Hurra. Jeg reiser sammen med tre andre jenter fra klassen og alle hjerter gleder seg. Planene er langt i fra ferdige - i forhold til problemstilling, metode, bosted eller noe som helst egentlig – men satser på at det ordner seg når vi kommer dit. Best sånn. Det eneste vi vet er at vi møter resten av klassen vår i hovedstaden Dar Es Salaam på onsdag. Der skal vi være en liten uke - løpe rundt og møte flest mulig smarte folk som kan hjelpe oss m oppgava, møte andre studenter osv -før vi reiser gruppevis rundt i landet. Går alt etter planen drar jeg og gruppa mi til Moshiregionen helt nord i Tanzania. Hipp hurra.



I dag begynte jeg såvidt å pakke - og det er en ganske stor utfordring! Jeg skal ha med både sommer- og vinterklær, samt klær til å se representativ ut i møte med viktige folk i hovedstaden, treningsklær og andre lure ting som er kjekt å ha på tur (miniapotek, sovepose, kortstokk, bok, enda en bok, penn, i pod, enda en penn – og egentlig en hel haug med penner til å gi bort til folka der nede – kamera, haugevis med sov-i-ro-dotter-i-øra-greier fordi Elin snorker, og nydelige Wasa knekkebrød som er kjekt å ha til den dagen jeg sitter på sjette dagen og ikke har lyst på noe annet enn enkle knekkebrød uten pålegg fordi magen min ikke takler noe annet). Flott.



Her er altså rommet mitt etter en halvtime m pakking (les: roting) Mulig det ser litt kaotisk ut her nå, men jeg har faktisk en aldri så liten plan midt oppi det hele. Her skal jeg ikke ta med meg et eneste hmmm-kanskje-jeg-får-bruk-for-denne-type-plagg. Her er det rett på sak. Her får kun de enkleste, letteste og mest brukervennlige ta plass og bli med. Mulig mine kjære reisevenninner blir litt smålei av å se meg i de samme klærne hele tiden, men om jeg bare tar meg en dusj innimellom, så skal det nok gå greit likevel;) Å, som jeg gleder meg. Ganske reisesjuk nå. Vi har jo gledet oss og forberedt oss på dette i mange måneder, så det er virkelig på tide å komme seg avgårde;)

Vi har selvsagt store planer om alt vi skal gjøre utenom feltarbeidet, og gleder oss til alt sammen. Skriver mer når jeg har kommet meg sørover. Kan ikke love superhyppig bloggskriving de neste to månedene, men skal gjøre mitt aller beste. Gøy om dere skriver hilsen i kommentarfeltet mitt også.

London neste!
… så Tanzania;)