5895 moh!!

Vi klarte det! Hipp hurra!

Søndag morgen ble vi hentet av et fint lite harem som skulle ta med oss opp på Afrikas stolthet; Kilimanjaro. Det var en guide, en assistent guide og fjorten bærere (inkludert en kokk og en servitør). Flott. En herlig gjeng vi skulle tilbringe 6 dager sammen med, som skulle bære tinga våre, lage mat til oss og prøve å få oss opp på toppen. Vi begynte å gå i ti-tida søndag morgen, og holdt sammen tusle-rusle tempoet i fem dager. Noen ganger gikk vi så sakte at jeg faktisk er overrasket over at vi kom oss noe sted i det hele tatt. Men vi måtte holde det tempoet om vi skulle venne oss til høyden, og klare å komme til topps. Første dagen løp jeg noen meter foran guiden vår, Rodin, men etter andre dagen holdt jeg meg lydig like bak han. Skikkelig tålmodighetstest å gå så sakte, men skjønte etter hvert hvor viktig det var. Etter hvert som dagene gikk ble lufta tynnere og tynnere – og det ble tyngre og tyngre å gå. De første dagene var det ikke spesielt tungt å gå, men vi merka godt at det var viktig å gå sakte for å venne oss til den tynne lufta.

Rodin, guiden, skravla i vei og vi ble gode venner i løpet av de seks dagene vi var sammen. Midt oppe i all traskinga, spisinga og fjellpraten – fikk vi også tatt et finfint lite intervju m han om HIV/aids og forholdet unge mennesker har til temaet. Så ingen kan si at vi tar oss fri uten å tenke på feltarbeidet vårt. Hehe. Vi har intervjua så mange jenter nå, på den lille isolerte kostskolen Weru Weru, at det var godt å få noen synspunkter fra en noe mer reflektert fyr på 25 år;) Flott.

Vi brukte fire dager på å komme oss opp i drøye 4000 høydemeter. Tredje dagen ble Maren ble svimmel, Elin spøy og hadde vondt i hodet allerede andre dagen – mens jeg merka ingenting til høyden. Nesten skuffende. Hehe. Hadde forberedt meg på det aller verste vettu (som bankende hodepine, kvalme og diare), men merka ingenting. Ikke engang på toppen! Jaja – gikk vel egentlig bra det også. Hadde ikke vært en så fin tur om vi hadde vært sjuke.

Femte dagen gikk vi fra camp’en vår på ca 4200 moh, til Barafuhut som ligger på ca 4600 moh. De aller fleste som kommer dit tar seg en lang pause m middag og noen timer m søvn – før de tar siste etappen opp på Kili kl 00.30 og går hele natta. Det er helt sikkert utrolig fint. Det var fullmåne og stjerneklart hele uka vi var oppe i fjellheimen, og månen fungerer som en veldig sjarmerende og veivisende lyspære – men vi ville heller traske oss opp på toppen i dagslys. Det angrer vi ikke på.

Vi hadde en halvtimes skifte-klær-og-spise-noen-fascinerende-sukkkerholdige-kjeks-pause, før vi begynte på siste etappen ca kl 12 torsdag formiddag. Solen skinte fra klar, blå himmel og alt var bare fantastisk. For en tur! Vi satte i gang tralte-tempoet vårt, og etter fire timer kom vi på toppen. De første tre timene var herlige. Den siste timen var ikke akkurat morsom. Lufta var syltynn, fjellsidene var bratte og hvert skritt vi tok kostet masse energi. Rodin ba oss faktisk om å ikke prate sammen fordi det ville ta for mye av energien vi trengte for å komme oss opp. Hehe. Tror vi så litt slitne ut de siste hundre meterne mot toppen. Men vi kom oss opp! Nydelig. Flinke, spreke Maren nøyde seg med å komme til Stella Peak, mens jeg og Elin også tok den aller siste etappen opp til Uhuru Peak – 5895 moh – sammen m Rodin. En herlig lykkefølelse i hele kroppen når vi endelig kom dit!

Vi hadde en kort photoshot på toppen, og hadde en herlig tur ned igjen. Alle de meterne vi hadde slitt oss oppover fjellsidene i et historisk herlig traltetempo, virket som en evighet siden, og vi hoppet oss nedover i den løse sanden. Vi brukte ca halvannen time ned, og det var som å stå på telemark i løssnø – sett bort i fra at det var sand og ikke snø, og vi ikke hadde ski på beina. Utrolig morsomt. Og ganske slitne da vi endelig kom tilbake til camp’en. Viskelær i lårene og noen tær som var ganske fornøyde m at den tyngste dagen var over. Likevel var det veldig rart at vi faktisk hadde vært på toppen av et av de høyeste fjellene i verden. Plutselig var det over, og vi satt i teltet vårt og drakk juice. Rart…

Vi skulle egentlig bruke 7 dager og 6 netter på fjellturen vår, men siden vi er så utrolig spreke, spretne og gøyale – så brukte vi en dag og en natt mindre. Egentlig skulle vi campe et sted på vei ned, men når hele turen ned fra fjellet tok oss 5 små timer til sammen, så vi ikke helt poenget. Tror ikke beina til meg og Maren vil tilgi oss den turen på en stund. Tærne våre er forkrøpla, rare, opphovnet og irriterte etter timene m løping ned fra fjellet i de teite skoa våre. Ganske vondt selv om vi hadde staver å støtte oss på – men det var en så utrolig fin tur at vi ikke klarte å gi føttene våre all oppmerksomheten. Vi hadde jo brukt ca fire dager på å komme oss opp i ca 4200 høydemeter, og noe som kunne minne om et månelandskap. Nå gikk vi igjennom alle de ulike formene for landskap og vegetasjon i løpet av fem små timer. Utrolig flott. Da vi kom oss ned var det nesten litt trist at den fantastiske fjellturen allerede var over – og vi skulle tilbake til virkeligheten igjen. Veldig rart. Har virkelig hatt en nydelig tur.

Nå er vi tilbake i Moshi, og det virker allerede veldig lenge siden vi var på fjellet. Kan faktisk ikke tro at vi var på toppen for bare to dager siden. Dagene har vært så lange, flotte og innholdsrike. Nå har vi tre dager i Moshi, før vi drar på safari tirsdag og onsdag. Moro.

Noen av de mange bildene som ble tatt på Kili-turen:

Dag 1: Freshe og gøyale i Afrikas jungel. Første dag, og vi er allerede godt i gang m traltetempoet.

Dag 2: Vegetasjonen endres i sakte takt, og vi nyter frisk fjelluft og stillhet.



Dag 3: Popkornlykke i teltet vårt på 3.camp.

Meg og Maren paa 3.camp. Godstemning;)
Fremdeles et stykke unna, men vi naermer oss i hvert fall.


Dag 4: Sakte, men sikkert nærmer vi oss toppen.
Posering sammen m guiden vaar, Rodin.





Dag 5: Endelig på toppen! Afrikas høyeste punkt, 5895 moh. Meg i Pelle (evt Proffen)-jakke og nydelige turistbriller, innleid spesielt for anledningen.


Dag 6: slitne og veldig fornøyde etter en fantastisk uke i fjellet.

Mt Meru i solnedgang

Asante sana!