Skirenn i flyktningenes spor

”Norges vakreste turrenn” som arrangeres i helgen minner nordmenn på hvordan det var å være på flukt i eget land. Samtidig setter rennet viktig fokus på verdens flyktningsituasjon.

Flyktningerennet og Flyktninghjelpen samarbeider om et viktig arrangement. Flyktningerennet arrangeres for 57. gang i år, 24. og 25. mars, og er et skirenn som i hovedsak følger den samme ruta som flyktningene brukte under krigen.

Mens de norske flyktningene den gang gikk med en følelse av frykt, kan dagens skiløpere glede seg over å mosjonere i frihet og sikkerhet. Løypa starter i Sandvika i Lierne kommune, med målgang i Gäddede, Strømsund kommune i Sverige. Rennet samler årlig rundt 1200 deltakere og er det største skirennet nord for Dovre. Flyktningerennet samler både barn og voksne, amatører og profesjonelle. I fjor skrev mediene om begeistrede skigåere og strålende sol. ”Norges vakreste turrenn”, meldte Namdalsavisa.

I tillegg til det sportslige, minner rennet oss om at det ikke er så lenge siden vi selv var flyktninger her i landet. 2. verdenskrig var opprivende og tragisk for veldig mange nordmenn. Samtidig går tankene til 36 millioner av våre medmennesker som er på flukt i dag. Noe av det viktigste for de i Norge som måtte flykte til Sverige under krigen og flyktningene fra nåværende kriger og konflikter, er å vende tilbake til sitt eget land i frihet etter at krigen er over. Vi har en moralsk og medmenneskelig plikt til å kjempe for rettighetene og verdigheten til dem som ikke er like privilegerte.

For første gang i år er Flyktninghjelpen innsamlingsformålet til Flyktningerennet. Målet er å sette mest mulig fokus på flyktningers situasjon i verden i dag. Vi har alle hørt historier fra mennesker som levde under krigen og har laget oss en forestilling om hvordan det var. Det kan være nyttig å ha i bakhodet når man danner seg en mening om hvordan vi tar i mot flyktninger som kommer til Norge i dag. I 2006 fikk 4219 asylsøkere innvilget flyktningstatus og dermed oppholdstillatelse i Norge. De største flyktninggruppene kommer fra Irak, Somalia, Russland og Afghanistan.

I hele den vestlige verden er asyl- og flyktningpolitikken blitt innskjerpet de siste årene. Innstrammingene begynte før ”krigen mot terror” ble innledet i kjølvannet av terrorangrepet mot USA i 2001, men terrorfare og sikkerhetshensyn er senere blitt brukt som argumentet for å rettferdiggjøre en strengere asylpolitikk. Samtidig vender hele tiden flyktninger tilbake, fordi situasjonen i hjemlandet roer seg. Den største tilbakevendingen av flyktninger i eksil de siste årene har funnet sted i Afghanistan, der mer enn 4,5 millioner flyktninger har vendt hjem siden 2002. Alt i alt vendte 3,8 millioner internt fordrevne tilbake til sine hjemsteder i 2005, de fleste i Afrika.

Nærmere 36 millioner mennesker er på flukt i dag. 23,7 millioner av dem er flyktninger i eget land. Dette er mennesker som har flyktet fra krig og forfølgelse, men som ikke har krysset en landegrense. Både flyktninger og internflyktninger lever i konstant frykt og usikkerhet, en situasjon vi knapt kan tenke oss til i dagens fredelige Norge. Flyktninghjelpen arbeider for å gjøre situasjonen for mange av disse flyktningene til det bedre. Dette gjøres ved bygging av hjem og skoler, fri rettshjelp, utdanning, leirdrift og distribusjon av mat og nødhjelpsvarer. Sammen med FN og andre organisasjoner gjennomføres gode og varige løsninger i arbeidet for flyktninger.

Flyktninghjelpen startet som en paraplyorganisasjon i 1946, under navnet Europahjelpen, for å hjelpe flyktninger i Europa etter 2. verdenskrig. På 1960-tallet ble ressurser satt i gang for å hjelpe flyktningene i Algerie og til palestinske flyktningene i Gaza og Jordan. Mye av 80-tallet gikk til å hjelpe vietnamesiske båtflyktninger og flyktninger i Sudan. Det globale konfliktbildet endret seg ved den kalde krigens slutt. Flere konflikter innenfor et lands grenser og strengere asylpolitikk i vesten, har skapt flere internflyktninger. I 1980-årene fortsatte arbeidet for de vietnamesiske flyktningene, mens neste tiår startet med et omfattende arbeid på Balkan. Flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia og jordskjelvet i Pakistan har krevd også store ressurser. I dag har Flyktninghjelpen 2000 ansatte i 20 land som gir hjelp og beskyttelse til mennesker på flukt.

Gjennom nyhetsdekningen i aviser, radio, fjernsyn og internett kan verden fremstå som mer brutal og konfliktfylt enn den er i virkeligheten. Det kan også virke som om konfliktene blir stadig flere. Tall fra Human Security Report fra 2005 viser til en annen virkelighet enn det vi ser gjennom mediene. Tallet på flyktninger og internt fordrevne er redusert med fire millioner i løpet av fire år. I den samme perioden har industrilandene strammet inn asylpolitikken og tallet på asylsøkere er nesten halvert. Statistikk fra Human Security Centre viser også at antall væpnede konflikter nådde et toppunkt i 1981, men etter dette har konfliktene sunket i antall.

Et skirenn i Trøndelag nå i slutten av mars er en fin start på våren. Dette er et hyggelig turrenn og en god avslutning av eventuelle andre renn man har gått i vinter, eller kanskje det er en fin oppvarmning til hytteferien i påsken. Uansett: Alt ligger enda en gang til rette for ”Norges vakreste skirenn”. Vi går i flyktningenes spor og blir påminnet de 36 millioner mennesker som er flyktninger i dag. Vi vet hvordan situasjonen var her i Norge for ikke så lenge siden og nå kan vi hjelpe dagens flyktninger. Det nytter å engasjere seg. God tur!

carina.halleraker@nrc.no

Denne kronikken ble trykket i Adresseavisen fredag 23. april 2007