I flyktningenes spor for frihet og fred
Ja i helgen var jeg altså i Nord-Trøndelag som representant for Flyktninghjelpen. Det var helt fantastisk! For en gjeng som er med å arrangere noe så stort, langt unna mye annet. Masse hyggelige mennesker og masse engasjement rundt dette rennet som altså går i flyktningenes spor fra Norge til Sverige og setter fokus på noe viktig som minner oss på krigens dager. Det var rekordmange påmeldte i år- trolig på grunn av Birken som ble avlyst med sine 13 000 påmeldte skientusiaster.
Under renndagene er det selvsagt mest snakk om den beste skismøringa, løypeprofil og løypeføre. Men det var også mange som hadde tid til å snakke med oss Flyktninghjelpfolk - og var interessert i å høre mer om det spennende samarbeidet vi har startet.
Flyktningerennet er et annerledes renn med alle sine tradisjoner på alle mulige måter. Skal du gå Birken møter du opp, går på ski og går hjem igjen- men med Flyktningerennet er det arrangement tre dager til endes. Alt starter med høytidelig åpning på fredagen der alle de lokale korene skal synge og ungene skal opptre, ordførerne skal tale og alt skal skje med små musikalske snutter av en lokal helt mellom nummerne. Gøyalt. Også er det renn da - både lørdag og søndag. I år gikk positive og evige ungkar-Bjarne (83) rennet for 50'ende gang. Slettes ikke verst!
Og nå er jeg tilbake på jobb - prøver å selge inn en god og aktuell sak til Dagens Næringsliv, en nær, norsk, medmenneskelig og tabloid sak til et magasin i en eller annen litt større avis, jobber med to-tre websaker, produksjon av en brosjyre og litt oppgaveskriving innimellom - så det er ikke no problem å finne på noe å gjøre akkurat. Jobben er bra, sola skinner, jeg drikker te og er egentlig strålende fornøyd med dagen;)
Bilder kommer når jeg klarer å blidgjøre pc-en min med nytt batteri og gir den nye krefter til et fortsatt godt samarbeid;)
Flott, flott! Snakkast!
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment