Rwanda!

Torsdag hadde vi siste dagen vaar i Moshi og siste dagen m feltarbeid. VI gjorde et spennende intervju m dansegruppa Kili Wizards, som danser paa ulike arenaer (skoler, arrangement, kampanjer etc), og med et tydelig budskap om HIV/aids. Veldig spennende. Vi fikk bli m til 'kontoret' de hadde midt ute i skogen, saa paa dansinga mens de ovde - og ble stadig mer fascinert. Det er jammen mange ildsjeler her i verden, som bruker all sin tid paa aa hjelpe andre, engasjere og informere. Men som saa mange andre sliter ogsaa disse m finansiering til alt de onsker aa gjore.

Fredag formiddag tok vi fly til Kigali, Rwanda. Hurra. Nytt land, nye muligheter! Maren har vaert her to ganger for og synes dte er kjempemorsomt aa gjore alt mulig en gang til, vise oss rundt og presentere oss for alle hennes venner herfra. Og vi folger i haelene paa henne, utrolig fascinert av dette nydelige landet. Det er finere her enn i Tanzania paa en maate. Gronnnere, friskere og penere. Samtidig som det er ganske saa likt, og et nydelig hjerte midt i Afrika.

Paa flyplassen ble vi hentet av Alexi, en venn av Maren. Moro det. Alexi var en høy, tynn fyr m utstående ører og gøyal humor. Rar, søt, morsom og hyggelig. Fin kombinasjon;) Vi kjørte i taxi en liten halvtime til vi kom til huset han bor i, og som han var veldig spent på å vise oss. Kjørte på en fascinerende humpete vei (her snakker vi svære humper!) og kom fram til et lite koselig hus ved enden av en del meters vei m humper. Han giftet seg i august i fjor og flyttet inn der m sin kone en uke tid etter bryllupet – og var veldig glad for å presentere oss både for kona og det flotte, lille huset. Kona er kjempehyggelig og snill, og ikke stort eldre enn oss. Huset var lite og morsomt, men limegrønne murvegger på alle kanter og rødt tak. Morsomt det. De hadde faktisk også et eget gjesterom m to senger (en dobbeltseng + en singel), der vi sover naa i to netter. Moro. Vi satte fra oss bagasjen, gikk inn i den lille, koselige stua der vi spiste god mat: spagetti, pommes frites, bønner og litt kjøtt m saus. Rare kombinasjoner til mat her, men godt også. Satt og prata og så litt på bilder. Det er jammen gøy å bo hjemme hos noen i stedet for aa krype inn paa et kjipt backpackersted:)

I dag tok vi dalla dalla til sentrum, Kigali. Spennende aa se en ny hovedstad. den minner litt om Bergen fant vi ut. Litt usikker paa hvordan vi kom fram til det, men en koselig sammenligning i hvert fall...jada:) Vi tusla litt rundt i byen og dro videre til Kigali Memorial site (genocide memorial). Det var en utrolig sterk opplevelse paa et veldig godt laget museum. Vi leser om hutsiene som slaktet tutsiene under folkemorget i Rwanda i 1994. Leser om hvordan naboer og venner plutselig kan begynne aa drepe hverandre, om hvordan paarorende reagerere. 'Det var som aa gaa gjennom et landskap som hadde brent ned, bare at det naa var mennesker som laa slaktet langs veiene. Folk lble kastet levende i massegraver, og hoppet paa hverandre for aa hjelpe hverandre aa do raskere. Barn og unge dreper ander barn og unge. Det lukter dod, blod og forraatnelse overalt, og Rwanda ligger dod. verden sviktet dem, og hjelpen naadde aldri frem i tide. Vi saa filmer av etterlatte som forteller. En av dem husker at hun saa en liten baby ligge ved brystet til sin dode more for aa prove aa faa i seg litt melk, men hun klarte ikke aa gjore noe fordi hunn selv var ung og saa proppfull av inntrykk og frykt. Det var store rom fylt m bilder av drepte, og klaer som hang rundt med dempet belysning. Det var ogsaa et rom der det laa kranier og knokler i montere, med duse bilder av barn i bakgrunnen. I ander etasje var det en el film og informasjon om ander folkemord som har funnet sted i lopet av det 19 aarhundre, som f.eks. jodeutryddelsen i Tyskland og Pol Pot regimet i Kambodsja (der 30 prosent av befolkningen, 2 mill, ble slaktet fra 1975-1979). De neste rommene i andre etasje var fylt av store bilder av barn fra 1-10 aar. Under bildene var det kort informasjon om dem; navn, alder, favorittmat, siste ord de sa og hvordan de ble myrdet>. det var ganske sterkt aa gaa der og lese om en nydelig jente paa 1 aar som bdode etter aa ha blitt dengt innti en murvegg, en stolt, smilende aatte aar gammel gutt i selerbukse og rode joggesko som ble drept av en machete, en fire aar gammel jente m blondekjole som ble brent levende og et lykkelig soskenpar paa 3 og 7 aar som dode da en bombe ble kastet inn i rommet de var i hjemme hos bestemotr. Alt blir liksom saa naert og saa virkelig naar man ser slike bilder og virkelighetshistorier. Ogsaa er det ikke mer enn 12 aar siden det skjedde! mange av menneskene som tusler rolig rundt i gatene her har sett folkemordet med egne oyne, mistet familie, venner - og godt mulig ogsaa vaert med paa aa drepe. det var ikke bare en organisert gjeng som drepte tutsiene. det var mannen i gata. naboer, familie, venner og bekjente. sterkt.

Naa skal vi snart dra hjem til Alexi og kona igjen og spise nydelig ugali til middag. Vaar favorittmat om dagen! Nam! Har en liten uke igjen av tida i spennende Rwanda, og vi skal selvsagt faa mest mulig ut av tida vi har. Moro, moro!

Murakoze cyane (Rwandaspraak) - tusen takk!